Vi får ofte spørsmål om hvor ofte man bør skifte den stående riggen. Levetiden for stående rigg påvirkes av mange faktorer og vil alltid variere.
Først: Stående rigg er en samlebetegnelse for stag, vant og barduner. Altså det som holder masten oppe, enten det er wire, rod eller fiber.
Hvorfor slites stående rigg.
Med mindre riggen blir påkjent en ytre belastning, er det tretthetsbrudd som vil gjøre at stående rigg ryker. Det kjente eksempelet på tretthetsbrudd, er når man skal knekke et bankkort, man bretter det flere ganger, og til slutt ryker det. Det samme vil skje med wire eller rod. Hver gang en rigg belastes vil stålet bli hardere, og etter hvert så sprøtt at det ryker. En båt på langtur som seiler lange strekk i sjø vil ha stor slitasje på den stående riggen. Det er ikke en forutsetning å være på langtur for å ha slitasje på den stående riggen. Vi har sett eksempler på at båter som har ligget fortøyd på steder med mye sjø, har røket kordeler i wire selv om båten har ligget stille.
Det er altså summen av alle belastningene, store og små som avgjør levetiden på den stående riggen.
Riggtrim, det viktigste forebyggende tiltaket.
For å få lengst mulig levetid for din stående rigg er det viktig med riktig riggtrim. En slakk rigg vil gi mere bevegelse i riggen og dermed større slitasje. En rigg som står stramt og har lite bevegelse, vil ha mindre slitasje enn en rigg som pumper. Å montere kutterstag og checkstag er med på å hindre pumping i riggen og er dermed en god måte å forlenge levetiden.
Se for deg at du skal ryke en snor med hendene. Du vil nok ikke stramme den litt og litt, men heller røske til.
Husk at riggen må etterstrammes, spesielt for nye båter. Det er en myte at wire og rod strekker seg over tid, det gjør den ikke. Men båten vil gi etter, spesielt nye båter. Har du kjøpt ny båt bør riggen etterstrammes etter et til to år. For langturseilere må riggen etterstrammes underveis på turen.
Hva ryker først.
Mange tenker at overvant og forstag er de vantene med høyest belastning og dermed vil ryke først.
Dette stemmer ikke. Vantene med kortest levetid er diagonalene. Undervant, mellomvant og så overvant. Forstaget har relativt lite belastning og ryker sjeldent på grunn av tretthetsbrudd, forstaget er derfor ofte dimensjonert mindre enn de øvrige vantene i riggen. Men siden forstaget er utsatt for mekanisk slitasje i form av rullesystem eller stagkroker er det vanlig å anslå samme levetid som resten av den stående riggen. Forstaget er også det mest kritiske staget, dersom det ryker er det stor sannsynlighet for mastehavari, og masten vil kunne falle bakover.
Akterstaget er det minst belastede og minst kritiske. Mange utsetter ofte skifte av akterstag, selv om resten av den stående riggen skiftes.
Vantets utforming har også betydning på levetiden. Et langt vant som har et stort område å fordele strekken utover har lengre levetid enn korte vant.
Forskjellige rigger og forskjellige båter.
Alle båter og rigger er forskjellige, derfor er det også forskjellig levetid.
Relativt like båter kan ha veldig forskjellige dimensjoner på den stående riggen. En generell betraktning er at grovere stående rigg har lengre levetid enn spinkel stående rigg. Det er ikke dermed sagt at du skal gå opp i dimensjon på den stående riggen.
Vi erfarer at mastheadrigger med rette salinger har høy slitasje på den stående riggen sammenliknet med moderne brøkdelsrigger med vinklede salinger.
Båtens egenvekt / deplasement har stor betydning for levetiden. En stor tung båt trenger grovere stående rigg enn en lett planende båt. Når for eksempel en tung båt stopper opp i en bølge vil det gå store krefter i riggen, en lettere båt vil slippe ut disse kreftene. Spesielt for langturseilere kan dette være et problem, da de ofte har plassert mye vekt i båten (vann, diesel, mat).
Forskjellig levetid på rod og wire.
Teoretisk sett vil rod ha kortere levetid enn wire. Grunnen til det er at den ikke er fleksibel, og at belastningen dermed blir større. I praksis erfarer vi at en godt produsert rod rig har lang levetid. En wire vil som regel ryke en og en kordel og dermed gi et forvarsel (selv om vi mener du bør skifte wire før kordeler begynner å ryke). En rod kan ikke gi et slikt forvarsel, rod må derfor inspiseres av en rigger for å kunne si noe om forventet levetid.
En god middelvei mellom vanlig 1×19 wire og rod er dyform (kompakt wire). Dyform har mere stål enn vanlig 1×19 wire og er dermed sterkere. Den har også noe fleksibilitet siden den er flettet og vil dermed ha den teoretisk lengste levetiden. Å erstatte vanlig 1×19 wire til dyform er en god måte å oppgradere den stående riggen, enten det er for å forlenge levetiden for langturseilere eller bedre seilegenskaper for regattaseilere.
Anbefalinger fra produsenter.
Navtec har sammen med Germanisher Lloyd laget en guide for levetid på stående rigg. Vedlegg.
Under seiling i nordiske forhold anslår Navtec levetiden for wire stående rigg å være 10-15 år, dette er allikevel ikke en konkret anbefaling man skal følge slavisk. For rod mener de forventet levetid er kortere enn wire.
Selden har en anbefaling basert på hvor langt båten har seilt. Deres generelle anbefaling er å bytte stående rigg etter 20.000 nautiske mil, men også her er det forbehold.
Rust.
Det at det kommer rust på stående rigg er normalt. Det er stor forskjell på skikkelig rust og overflaterust, – som er det som vanligvis forekommer på syrefast. Overflaterust kan poleres bort, og gir ikke noe svekkelse av den stående riggen.
Forekomsten av rust påvirkes blant annet av salt, temperatur og forurensning. I Norge er det vanlig at salt og forurensning jevnlig blir skylt bort av ferskvann. I sydligere strøk og Karibien er det hyppigere forekomst av rust enn i Norge.
Etter lange perioder uten regn i Norge vil også forekomsten av rust øke.
Båter som ligger i område med forurensning, som i nærheten av motorvei har ofte større forekomst av rust.
Konklusjon.
For å vurdere levetid på stående rigg er det mange faktorer å ta hensyn til. Den beste vurderingen av en stående rigg, gjøres av en erfaren rigger.
Ta hensyn til hvordan båten er brukt og hvordan båten skal brukes i vurderingen av den stående riggen.
